Når en person med demens tror noen har stjålet ting

«Noen har tatt pengene mine.» «Smykket lå her i går.» «Hun som var her, må ha stjålet det.» Slike utsagn kan være vanskelige å møte, særlig når mistanken retter seg mot familie eller helsepersonell.

Ved demens kan flere forhold gjøre det vanskeligere å holde oversikt over hvor ting er lagt, hva som har skjedd og hvem som har vært til stede. Hos noen kan dette bidra til mistanke eller vrangforestillinger. Samtidig skal en anklage ikke automatisk avvises bare fordi personen har demens.

Hvorfor kan dette skje?

En vanlig forklaring kan være at hukommelsen ikke lenger gir personen den informasjonen som trengs for å forstå situasjonen. Personen kan ha lagt en gjenstand på et annet sted, gjemt den for å passe på den eller flyttet den uten senere å huske det.

Når tingen ikke ligger der personen forventer, kan det være vanskelig å rekonstruere hva som faktisk har skjedd. Svekket hukommelse, orientering og vurderingsevne kan gjøre alternative forklaringer vanskeligere å finne eller holde fast ved.

Hos noen kan mistanken være del av en vrangforestilling. Vrangforestillinger er forestillinger som personen holder fast ved selv om andre ikke deler oppfatningen eller det mangler holdepunkter for den. Helsedirektoratet regner vrangforestillinger og hallusinasjoner blant de psykiske symptomene som kan forekomme ved demens.

Dette betyr ikke at enhver mistanke om tyveri er en vrangforestilling. Noe kan faktisk være borte, ha blitt flyttet av andre eller i sjeldne tilfeller ha blitt tatt. Det er derfor klokt å undersøke det som lar seg undersøke før man konkluderer.

Hvordan kan situasjonen oppleves for personen?

Vi kan ikke vite sikkert hva personen tenker eller føler. Men dersom en viktig gjenstand er borte og personen ikke husker å ha flyttet den, kan anklagen være en forklaring som oppleves sammenhengende ut fra den informasjonen personen har tilgjengelig.

Da kan et svar som «du husker feil» eller «det er bare demensen» bli vanskelig å ta imot. Personen kan ikke nødvendigvis hente frem minnet som skulle ha gjort forklaringen forståelig. En diskusjon om hvem som har rett, kan derfor øke frustrasjonen uten at oversikten blir bedre.

Hva kan gjøre situasjonen lettere?

  • Ta bekymringen på alvor uten å bekrefte noe du ikke vet. Du kan for eksempel si at du ser at tingen er borte og tilby å hjelpe med å lete. Det anerkjenner problemet uten å slå fast at noen har stjålet.
  • Unngå lange diskusjoner om hva personen burde huske. Dersom hukommelsen er svekket, vil flere argumenter ofte øke kravene i samtalen. Bruk rolig tempo og korte setninger.
  • Se etter mønstre. Legges bestemte gjenstander ofte på uvanlige steder? Oppstår mistanken etter besøk, stell eller rydding? Slike observasjoner kan gjøre det lettere å forebygge nye situasjoner.
  • Lag faste og oversiktlige plasser for viktige ting. Nøkler, briller, lommebok og andre gjenstander som ofte blir borte, kan være lettere å finne når de har en kjent plass og omgivelsene er ryddige.

Hvis anklagen retter seg mot en bestemt person, er det særlig viktig å unngå å presse personen til å trekke den tilbake der og da. Undersøk det som er mulig, og vurder samtidig om hukommelsessvikt, misforståelser eller vrangforestillinger kan bidra til situasjonen.

Når mistanken blir en del av et større mønster

Noen personer utvikler mer omfattende mistenksomhet. De kan tro at andre kommer inn i boligen, tar penger, flytter ting eller ønsker dem vondt. Slike forestillinger kan komme og gå, og de kan være belastende både for personen selv og for dem som står nær.

Det kan være nyttig å se dette i sammenheng med andre endringer. Har personen også begynt å se eller høre ting andre ikke oppfatter? Har søvnen endret seg? Er personen mer urolig eller forvirret enn tidligere? Slike opplysninger kan være viktige når helsepersonell skal vurdere situasjonen.

Les også Når personer med demens ser ting som ikke er der.

Når bør man søke hjelp?

Ny eller raskt økende mistenksomhet bør ikke automatisk forklares med demenssykdommen. Akutt sykdom, delirium, smerter, legemidler, søvnproblemer, syns- eller hørselsvansker og andre forhold kan påvirke hvordan personen oppfatter omgivelsene.

Kontakt fastlege dersom mistanken er ny, tydelig forverret eller skaper betydelig uro, konflikter eller problemer i hverdagen. Kommunens demens- eller hukommelsesteam kan også være en nyttig samarbeidspartner. Ved rask forverring eller akutt sykdom utenom fastlegens åpningstid kan legevakt kontaktes på 116 117. Ring 113 ved akutte alvorlige situasjoner.

Dersom personen mener seg utsatt for tyveri, vold, økonomisk utnyttelse eller andre faktiske overgrep, må dette vurderes som en reell opplysning og ikke avskrives på grunn av demensdiagnosen.

For pårørende kan anklagene gjøre vondt

Det kan være belastende å bli beskyldt for å ha stjålet fra en person man forsøker å hjelpe. Å forstå hvordan kognitiv svikt kan bidra, betyr ikke at reaksjonen din som pårørende forsvinner. Det kan være nødvendig å få støtte fra andre og å dele ansvaret dersom situasjonen blir gjentakende.

Målet er ikke å finne én setning som alltid virker. Det er å redusere unødvendig konflikt, undersøke det som faktisk kan ha skjedd og gjøre situasjonen mer oversiktlig for personen.

Les også

Kilder og videre lesning

Helsedirektoratet: Om demens
Alzheimer’s Society: Delusions, paranoia and dementia