Hvorfor gjentatte spørsmål er vanlig ved demens
Mange pårørende opplever at en person med demens spør om det samme igjen og igjen. Det kan være spørsmål om hva klokken er, hva som skal skje senere på dagen, eller noe som allerede er forklart flere ganger.
For den som svarer, kan dette oppleves både krevende og følelsesmessig belastende. Mange kjenner på frustrasjon når spørsmålet kommer tilbake kort tid etter at det allerede er besvart.
For å forstå hvorfor dette skjer, kan det være nyttig å se nærmere på hvordan demens påvirker hjernen og evnen til å holde fast på ny informasjon.
Situasjonen i hverdagen
Ofte starter det med et enkelt spørsmål.
En person kan for eksempel spørre:
“Når skal vi spise middag?”
Du svarer at middagen er klokken fem.
Et par minutter senere kommer spørsmålet igjen.
Og etter enda litt tid kan det komme på nytt.
For mange pårørende kan det føles som om svaret ikke blir hørt eller tatt inn. Derfor begynner noen å forklare mer detaljert eller gi lengre svar.
Men i mange tilfeller handler situasjonen ikke om hvor godt svaret forklares.
Hva skjer i hjernen ved demens?
Ved mange demenssykdommer påvirkes hjernens evne til å lagre ny informasjon.
Når vi vanligvis får et svar på et spørsmål, lagres informasjonen i hukommelsen slik at vi kan hente den frem senere. Ved demens kan denne prosessen bli vanskeligere.
Det betyr at svaret personen nettopp fikk, ikke alltid blir lagret slik det normalt ville blitt. Informasjonen kan forsvinne etter kort tid, selv om personen virket oppmerksom da svaret ble gitt.
For personen selv kan det derfor oppleves som om spørsmålet fortsatt er ubesvart.
Hvordan demens påvirker hjernen
Et forsøk på å orientere seg
Når hukommelsen ikke lenger holder fast på ny informasjon, kan det skape uro og usikkerhet.
Spørsmålet blir da ofte en måte å forsøke å orientere seg på. Personen prøver rett og slett å forstå noe som oppleves uklart.
Det kan for eksempel handle om:
- hva som skal skje senere
- hvor man skal
- hvem som kommer på besøk
- hva klokken er
Spørsmålet handler derfor ofte mer om behovet for trygghet enn om selve informasjonen.
Hvorfor lange forklaringer ofte ikke hjelper
Når et spørsmål gjentas mange ganger, er det helt naturlig at den som svarer blir sliten eller utålmodig.
Noen begynner å forklare mer detaljert, mens andre svarer kortere eller mer bestemt.
Men for en hjerne som allerede strever med å holde fast på informasjon, vil lange forklaringer sjelden gjøre situasjonen lettere. Mange ord kan tvert imot gjøre det vanskeligere å holde oversikt.
Rolige, korte og tydelige svar fungerer ofte bedre.
En annen måte å forstå situasjonen på
Når spørsmål gjentas ved demens, handler det som regel ikke om vilje, oppmerksomhet eller mangel på respekt.
Det handler om hvordan hjernen nå arbeider med informasjon.
Når vi forstår dette, kan det bli lettere å møte situasjonen med mer ro. Spørsmålet kan da forstås som et tegn på usikkerhet eller behov for orientering, heller enn noe som gjøres med hensikt.
Små øyeblikk av trygghet
Selv om spørsmål kan gjentas mange ganger i løpet av dagen, betyr ikke det at situasjonen alltid må bli konfliktfylt.
Rolige svar, tydelige situasjoner og forutsigbarhet i hverdagen kan bidra til at personen føler seg tryggere.
Når vi forstår hvorfor spørsmålene oppstår, blir det ofte lettere å møte dem med tålmodighet og støtte.
Vanlige spørsmål om gjentatte spørsmål ved demens
Hvorfor spør personer med demens om det samme igjen og igjen?
Fordi hjernen kan ha vansker med å lagre ny informasjon. Svaret blir derfor ikke alltid værende i hukommelsen.
Hjelper det å forklare mer grundig?
Ofte ikke. Lange forklaringer kan gjøre situasjonen mer uoversiktlig. Korte og rolige svar fungerer som regel bedre.
Er personen klar over at spørsmålet er stilt før?
Mange personer med demens opplever ikke at de nylig har spurt om det samme, fordi informasjonen ikke er lagret i hukommelsen på vanlig måte.